Kjære seminardeltaker!

Nå er det snart klart for historieseminar på Oscarsborg. Seminaret er fullt, og vi gleder oss til å møte dere alle! Vi har satt sammen litt informasjon om dagene for dere, og litt om hvordan man kommer seg lettest mulig til øya.
Først noen pakketips

Det kan være ganske surt på øya i april, og hotellet er en liten gåtur unna både forelesningssalen og frokost-/middagsarealene. Det er derfor lurt å pakke varme klær og sko som egner seg for litt gåing ute.

Onsdag 8.april

Reise til Oscarsborg

Fergen til Oscarsborg går fra SUNDBRYGGA kl. 10.30. Dette fergeleiet ligger litt nord for Drøbak sentrum. Følger du vanlig innkjøring til Drøbak er det skiltet til «Oscarsborg Parkering», og Sundbrygga ligger en liten spasertur fra denne parkeringen.

Parkering

Det er altså skiltet til «Oscarsborg Parkering» fra innkjøringen til Drøbak. Pris for parkering: kr 80,- pr. døgn
Se parkeringskart her
Her finner du også mer besøksinformasjon fra Forsvarsbygg.

Buss fra Gardermoen

Vi har satt opp egne busser fra Gardermoen onsdag morgen. Bussene går kl. 09.00. Hanne-Mari Bennett fra Gyldendal vil møte dere i ankomsthallen fra. 08:30 til kl. 08:55. Se etter en smilende dame med «Perspektiver-skilt».
Pass på at du registrerer deg før du går ombord i bussen slik at vi får alle med oss. Bussturen er gratis og tar ca. 1,5 time.

Buss fra Oslo

Det er selvfølgelig også mulig å ta buss til Drøbak, men merk at bussen har endestasjon i Drøbak sentrum og ikke passerer Sundbrygga.  Du må derfor beregne god tid fra ankomst Drøbak og til fergeavgangen kl. 10.30. Bussruter fra Oslo finner du her.

Ferje fra Drøbak

Vi har satt opp en egen ferje fra Sundbrygga kl. 10.30. Merk at dette ikke er i Drøbak sentrum, men altså litt nord for sentrum. Seminaravgiften dekker denne avgangen. (Om du velger en annen avgang, må du selv betale denne.)

Program onsdag 8. april

Onsdagen begynner allerede kl. 11.00, med registrering fra kl. 10.45. Det blir kaffe og noe å bite i for de som ønsker det. Registrering foregår på samme sted som foredragene, nemlig i Havnefortet som ligger rett ved der fergen ankommer øya.

Lunsjen serveres kl. 12.00, og ønsker du å sjekke inn på hotellet, kan du gjøre dette før vi starter opp igjen kl. 13.00.
Etter siste foredrag, som er ferdig ca. 16.15, er det satt av tid til ¨å bli kjent med øya, til å sjekke inn på hotellet eller til en presentasjon av Perspektiver og Perspektiver Smartbok, for de som ønsker det.

Før middag blir det også et foredrag kl. 18.30, før middagen serveres kl. 19.30. Det blir tre retters festmiddag, og for de som ønsker det avsluttes dagen med lett underholdning.

Torsdag 9. april

Denne dagen starter som varslet grytidlig, og allerede kl. 03.45 vil vi banke på hotellromdørene og varsle at det er 15. minutter til vi skal samles i festningens borggård. Her vil du få noe varmt å drikke før vi altså skal få ta del i hva som skjedde denne natten for 75. år siden.

Etter ca. halvannen time ute, samles vi innendørs for en «debriefing» etter nattens hendelser. Her kan du fylle kaffekoppen, samt ta en prat med de involverte fra det vi har opplevd. Frokost serveres kl. 07.30 – 10.00.

Etter frokost fortsetter dagen med foredrag kl.10.00 i Havnefortet. Vi holder på fram til lunsj kl. 12.45.

Retur med båt og buss

Båten tilbake til Drøbak går kl. 14.15, og på fastlandet venter bussene som tar dere tilbake til Gardermoen. Både denne fergeavgangen og bussturen er inkludert i seminaravgiften. Bussen skal etter planen være på Gardermoen etter ca. 1,5 time.

Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål i forkant av seminaret.

Velkommen til Oscarsborg, og velkommen til historieseminar!

Er historiefaget viktig?

«Det er mye en gjør i løpet av tretten års skolegang som kan virke uviktig. Jeg har for eksempel sjelden fått bruk for evnene mine i perspektivtegning, rompefotball eller blokkfløytespilling etter at jeg fikk ut av Kongsgård skole en gang i juni 1992. Strengt tatt hadde jeg ikke så mye bruk for dem før det heller. Når du sitter i klasserommet og lurer på hvilken idiot det var som klarte å sette akkurat dette på pensum, kan det hende at du har rett. Men aldri i historietimen. Etter å lære deg å regne, lese og skrive, er det å lære deg historie det desidert viktigste skolen gjør. Historie er ikke bare viktig, det er avgjørende.»

Ordene over tilhører Aslak Sira Myhre, en av bidragsyterne i Perspektiver og en av foredragsholderne på Perspektivers historieseminar 2015. Han begrunner sine påstander på følgende måte:

Om du trenger et avbrekk fra den vanlige historieundervisningen, kan du kanskje bruke Aslaks påstander til en diskusjon i klassen din. (Se oppgaveforslag under.)

Av historie er du kommet …

23_02_aslak-sira-myhre-foto-litteraturhuset

… til historie skal du bli. Dette er Sira Myhres utgangspunkt i foredraget han vil holde på årets historieseminar. Foredraget baserer seg løst på essayet han har skrevet for Perspektiver og på ideene han har for Nasjonalbiblioteket. Sira Myhre mener at Dag Solstads utsagn om at et sivilisert menneske strekker sin personlige historie 200 år tilbake i tid, er et minstekrav.

Oppgaveforslag

1 Problemstillinger å diskutere i plenum

Sira Myhre påstår i videointervjuet at å kjenne sin historie er avgjørende for å kjenne seg selv. Be elevene trekke fram momenter fra emnene dere har arbeidet med denne høsten som kan fortelle dem noe om der de selv er i dag. Hvilke sosiale endringer tidligere ser vi i dag? Hvilke politiske? Er det økonomiske aspekter ved temaene dere har jobbet med som er av betydning den dag i dag? Eller kulturelle og teknologiske? La elevene tenke rundt disse spørsmålene, og drøft eventuelt emnet i plenum.

– Hvorfor er historiefaget viktig?

– På hvilken måte er å lære historie eventuelt «avgjørende», for å bruke Sira Myhres ord?

2 Innlevelsesoppgave: Å kjenne seg selv
Tenk deg at du våkner opp en dag og ikke har noen historie. Du husker ikke din egen fortid, og det er ingen rundt deg som kan fortelle deg hverken din eller sin egen historie. Skriv et dagboksnotat der du beskriver din opplevelse av samfunnet og menneskene rundt deg.

Refleksjon: hva forandrer seg når man ikke har noen historisk bevissthet?

3 Fordpyningsoppgave: Å kjenne sin historie

Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres? Eller har du tenkt over hvordan det var å vokse opp i et samfunn der de materielle kårene var mye dårligere enn i dag? Kanskje har du foreldre eller besteforeldre som har opplevd krig eller store omveltninger i Norge eller i andre land? Lag en undersøkelse om din egen families historie! Forsøk å sette familiehistorien din inn i en større sammenheng og se at det du lærer i historietimene faktisk handler om dine nærmestes historie. Delta i HIFOs historiekonkurranse!  Se http://www.historiekonkurransen.no/

Andre verdenskrig engasjerer

Godt over én million nordmenn har fulgt «Kampen om tungtvannet» på NRK, og diskusjoner om hva som er historisk korrekt har gått i mange aviser. Det er tydelig at både historie generelt, og andre verdenskrig spesielt fortsatt engasjerer.

Hvor store friheter kan filmskapere ta seg når de jobber med historiske hendelser? Er det greit, som i «Kampen om tungtvannet», at detaljene ikke er korrekte når det handler om dramatiske hendelser som henrettelser osv.? Hvor mange faktafeil kan vi godta for at historien skal kunne fortelles på en god måte? I kjølvannet av tv-serien har det også kommet kronikker som hevder at Tyskland ikke hadde et atomprogram – bør det endre vårt syn på tv-serien?

Mange av de samme spørsmålene vil bli diskutert på Perspektivers historieseminar 2015, der manusforfatter Harald Rosenløw Eeg har liknende dilemmaer for filmen «Tre døgn i april».

I foredraget vil Rosenløw Eeg snakke om metoden en manusforfatter bruker, om hvordan de organiserer og fremhever historiske hendelser gjennom å bruke dramatiske modeller og virkemidler, uten å behøve å lyve. Han vil også omtale utfordringene med å skrive om et stoff med så mange eksperter, som jo andre verdenskrig er. Rosenløw Eeg vil også vise råklipp fra den kommende filmen.

Les mer om Rosenløw Eegs foredrag her.

rosenløw_eeg_bilde (Foto: Fartein Rudjord)

«Natten til 9. april – minutt for minutt»

Fra programmet 7

Den kanskje mest spesielle posten på seminarprogrammet gjenstår. Den presenteres her: 

«Natten til 9. april – minutt for minutt»

20141008_101034

8. april 1940. kl. 23.55, ble Oscarsborg varslet om inntrengning i «Oslo krigshavn», som er farvannet innenfor Færder og Torbjørnskjær i Oslofjorden.

Fra de første, vage meldingene kvelden 8. april, til Blücher sank snaue syv timer senere, var det dramatiske timer på fortet.

Men hva skjedde, og hvordan ble det hele oppfattet på Oscarsborg denne natten? Det får du mulighet til å gjenoppleve, nøyaktig 75 år senere – «minutt for minutt.»

Du vil bli vekket grytidlig denne morgenen, får noe varmt å drikke og bes møte i borggården til festningen. I de neste 2-3 timene følger vi hendelsene «minutt for minutt» på stedet der dramaet utspant seg. Kanonene blir bemannet, meldinger om fiendtlige skip på vei inn fjorden vil komme, kanonene vil drønne og «ilden» vil besvares. Og hvordan opptrådte kommandant Eriksen og hans besetning? Dette vil du også få innblikk i.

Etter at det hele er over samles vi innendørs for en debriefing, og du vil få møte flere av de involverte fra nattens hendelser.

Husk å pakke varmt tøy, regntøy og ørepropper!

«Tre døgn i april»

Fra programmet 6

Vi nærmer oss fullstendig program, men har fortsatt noen gode poster igjen å presentere. Her ser du hva du kan få med deg før festmiddagen onsdag kveld.

«Tre døgn i april»

v/Harald Rosenløw Eeg, manusforfatter

rosenløw_eeg_bilde (Foto: Fartein Rudjord)

I disse dager lager regissør Erik Poppe filmen «Tre døgn i april», blant annet basert på hendelsene i Drøbaksundet våren 1940. Filmen har premiere høsten 2015. Manusforfatter er Harald Rosenløw Eeg.

Hvordan skriver man en film? Hvordan skal man være forfatter, og ikke historiker, når man skriver manus til historiske filmer? Manusforfatterens jobb er å finne de gode historiene, og fortelle dem på best mulig måte. I arbeidet havner de ofte i en diskusjon om fiksjon vs. virkelighet.

I foredraget vil Harald Rosenløw Eeg snakke om metoden en manusforfatter bruker, om hvordan de organiserer og fremhever historiske hendelser gjennom å bruke dramatiske modeller og virkemidler, uten å behøve å lyve. Og hvor skal man i så fall lyve? Han vil også omtale utfordringene med å skrive om et stoff med så mange eksperter, som jo andre verdenskrig er. Rosenløw Eeg vil også vise råklipp fra den kommende filmen.

Les mer om den kommende filmen i AftenpostenDagbladet eller hos Kulturmeglerne.

«Heltemodig og avgjørende motstand i krigens tåke: Oscarsborg 9. april 1940 i et norsk krigshistorisk perspektiv»

Fra programmet 5

Nytt foredrag presenteres. Dette vil holdes onsdag 8. april.

«Heltemodig og avgjørende motstand i krigens tåke: Oscarsborg 9. april 1940 i et norsk krigshistorisk perspektiv»

terjesen1

v/Bjørn Terjesen, kommandørkaptein, Sjøkrigsskolen

Da oberst Birger Eriksen på Oscarsborg natten til 9. april 1940 besluttet å kjempe og angripe de tyske fartøyene ved Drøbak, var det 126 år siden Norge hadde vært i krig. Den gang, i den kortvarige krigen mot Sverige i 1814, var det mye som sviktet på alle nivåer og Norge led et ydmykende nederlag i møte med en mer krigsvant svensk militærmakt. Under første verdenskrig, da Norge hadde nøytralitetsvern uten å komme i krig, erfarte Birger Eriksen tysk brudd på norske nøytralitetsregler da hjelpekrysseren Berlin ubemerket snek seg forbi Agdenes festning og inn til Trondheim. Denne erfaringen gjorde sitt til at han var mentalt forberedt på å handle dersom han på nytt skulle stå overfor et nøytralitetsbrudd eller under ellers uklare forhold.

Sjøforsvarets institusjonshistoriker, kommandørkaptein Bjørn Terjesen fra Sjøkrigsskolen, vil med utgangspunkt i et norsk krigshistorisk perspektiv ta for seg oberst Birger Eriksens resolutte handlemåte og klarsynthet i en uoversiktlig situasjon hvor føringer fra det politiske og militærstrategiske nivå uteble. Et interessant spørsmål i denne sammenheng er hvordan militære ledere i dyp fredstid med utgangspunkt i «byråkratiets tåke», raskt skal evne å omstille seg til de forhold som møter dem i «krigens tåke».

«Verden på én flate. Gamle kart som innfallsport til historieundervisning»

Fra programmet 4

I dag presenterer vi også et foredrag som skal holdes torsdag 9. april:

«Verden på én flate. Gamle kart som innfallsport til historieundervisning»

GamborgBrisa

v/Benedicte Gamborg Briså

Gamle kart er en fantastisk kilde til kunnskapshistorie. Det de fleste tenker på når de ser gamle kart er nok at de er vakre og at de viser geografiske oppdagelser, og dermed hvordan den kjente verden gradvis utvidet seg. Dette er imidlertid bare en liten del av hva gamle kart har å by på. Om man vet hvilke detaljer, elementer og symboler man skal se etter, gir de også et vell av annen informasjon om sin samtid; de avspeiler gamle verdensbilder, de viser hvordan man oppfattet og fremstilte «de andre», de vitner om flere tusen år gammel matematikk og astronomi og om hvordan denne kunnskapen ligger til grunn for moderne beregninger for tids- og stedsangivelse – og de kan belyse alt fra religiøse forestillinger til handels- og forbrukshistorie. Gamle kart forteller oss om hva mennesker før oss trodde, visste og kunne og er dermed en portal inn til tidligere tiders kulturelle og intellektuelle univers.

Benedicte Gamborg Briså er Cand.philol. med hovedfag i historie (Oslo 1996). Hun har arbeidet med kart og karthistorie i Nasjonalbibliotekets kartsamling siden 1997.

«En reise gjennom Europa for tusen år siden: Olav Haraldssons vikingferder i unge år»

Fra programmet 3

I dag presenterer vi et av foredragene torsdag 9. april:

«En reise gjennom Europa for tusen år siden: Olav Haraldssons vikingferder i unge år»

Tore S_bilde

v/Tore Skeie

Olav Haraldsson dro fra Norge som deltaker i en fellesskandinavisk vikinghær i år 1007, da han var i tenårene. Han ble en voksen mann mens han gjorde seg kjent med store deler av den verden som var kjent for de norrøne menneskene på den tida. Han deltok i varehandel, politiske forhandlinger, salg av slaver, og i krig. Han plyndret og herjet som viking, men kjempet også i utenlandske kongers tjeneste som leiesoldat. Og da han kom hjem i år 1015 etter åtte år på sammenhengende reise, var han ikke bare blitt kristen, men også så rik at han kunne kjøpe seg den militære slagkraft som trengtes for å underkue sine motstandere i Norge.

Men Olav må ha kommet hjem med mye mer enn penger. Han hadde jo blant annet også besøkt noen av de mest avanserte samfunnene i Europa og møtt eliten i disse samfunnene.

I dette foredraget vil historiker og forfatter Tore Skeie ta oss med på en reise gjennom Europa på denne tiden, formidlet gjennom Olavs historie og reiserute og se på hvordan den store verden på en måte ble med Olav hjem igjen i år 1015.

«Unternehmen Barbarossa – historien om det som nesten skjedde»

Fra programmet 2

Vi fortsetter gjennomgangen av programmet for Perspektivers historieseminar 2015, og i dag presenterer vi en av de andre postene onsdag 8. april – på Oscarsborg festning altså.

 «Unternehmen Barbarossa – historien om det som nesten skjedde»

halvorbilde

v/Halvor Tjønn

Sommeren 1940 begynte Adolf Hitler planleggingen av «Unternehmen Barbarossa»: Angrepsdatoen ble satt til midten av mai 1941. På 22 uker, fram til midten av oktober, skulle Den røde Armé knuses. En tysk linje skulle opprettes fra Arkhangelsk i nord til Astrakhan i sør. Den politiske ledelsen i Sovjetunionen skulle likvideres. Millioner av russere ville bli forvist til områdene øst for Ural.

Dette var Hitlers plan. Historiker og journalist Halvor Tjønn tar for seg «Unternehmen Barbarossa,» planleggingen, krigsmålene og ikke minst hvorfor den tyske militærmaskinen kjørte seg fast utenfor Moskva senhøsten 1941.