Overbevis din avdelingsleder med denne meldingsboka!
Her finner du en ferdig utfylt søknad du kan levere til din avdelingsleder. Og vikaropplegg for timene du er borte er selvsagt vedlagt. Meldingsboka kan lastes ned og skrives ut, og hvis du helst vil ha en ferdig trykt versjon, så sender vi deg det i posten. Send en mail til perspektiver@gyldendal.no. Velkommen til historieseminar!
Under Perspektivers historieseminar på Eidsvoll i 2014, var det veldig stor interesse for «Perspektiver-koppen». Koppen var en populær premie, og mange henvendte seg til oss for å få med et eksemplar hjem.
Koppen så sånn ut:
«Det er bare idioter som studerer geografi, for den slipper du opp for. Historie derimot, fyller på seg selv hele tiden. Genialt»
– Knut Nærum
Her er bakgrunnen for sitatet:
Nå er det snart klart for et nytt seminar, og vi må selvfølgelig ha en ny kopp.
Men hva skal stå på årets Perspektiver-kopp? Vi vil gjerne ha ditt forslag!
Om ditt forslag blir valgt, kan du ta med deg en kollega til Perspektivers historieseminar 2015 på vår regning.
Premien inkluderer at vi dekker seminaravgiften for deg og din kollega, som inneholder buss t/r Gardermoen-Drøbak (om ønskelig), ferge t/r Drøbak-Oscarsborg, foredrag, all mat og overnatting i dobbeltrom. Dere må selv dekke reise til og fra Gardermoen eller Drøbak.
Send inn ditt forslag på perspektiver@gyldendal.no
Frist: 1. mars 2015
Lykke til!
Påmeldingen til seminaret er nå åpnet, og du kan melde deg på her.
Vi håper du har lyst til å delta!
Fra programmet 7
Den kanskje mest spesielle posten på seminarprogrammet gjenstår. Den presenteres her:
8. april 1940. kl. 23.55, ble Oscarsborg varslet om inntrengning i «Oslo krigshavn», som er farvannet innenfor Færder og Torbjørnskjær i Oslofjorden.
Fra de første, vage meldingene kvelden 8. april, til Blücher sank snaue syv timer senere, var det dramatiske timer på fortet.
Men hva skjedde, og hvordan ble det hele oppfattet på Oscarsborg denne natten? Det får du mulighet til å gjenoppleve, nøyaktig 75 år senere – «minutt for minutt.»
Du vil bli vekket grytidlig denne morgenen, får noe varmt å drikke og bes møte i borggården til festningen. I de neste 2-3 timene følger vi hendelsene «minutt for minutt» på stedet der dramaet utspant seg. Kanonene blir bemannet, meldinger om fiendtlige skip på vei inn fjorden vil komme, kanonene vil drønne og «ilden» vil besvares. Og hvordan opptrådte kommandant Eriksen og hans besetning? Dette vil du også få innblikk i.
Etter at det hele er over samles vi innendørs for en debriefing, og du vil få møte flere av de involverte fra nattens hendelser.
Husk å pakke varmt tøy, regntøy og ørepropper!
Fra programmet 6
Vi nærmer oss fullstendig program, men har fortsatt noen gode poster igjen å presentere. Her ser du hva du kan få med deg før festmiddagen onsdag kveld.
v/Harald Rosenløw Eeg, manusforfatter
(Foto: Fartein Rudjord)
I disse dager lager regissør Erik Poppe filmen «Tre døgn i april», blant annet basert på hendelsene i Drøbaksundet våren 1940. Filmen har premiere høsten 2015. Manusforfatter er Harald Rosenløw Eeg.
Hvordan skriver man en film? Hvordan skal man være forfatter, og ikke historiker, når man skriver manus til historiske filmer? Manusforfatterens jobb er å finne de gode historiene, og fortelle dem på best mulig måte. I arbeidet havner de ofte i en diskusjon om fiksjon vs. virkelighet.
I foredraget vil Harald Rosenløw Eeg snakke om metoden en manusforfatter bruker, om hvordan de organiserer og fremhever historiske hendelser gjennom å bruke dramatiske modeller og virkemidler, uten å behøve å lyve. Og hvor skal man i så fall lyve? Han vil også omtale utfordringene med å skrive om et stoff med så mange eksperter, som jo andre verdenskrig er. Rosenløw Eeg vil også vise råklipp fra den kommende filmen.
Les mer om den kommende filmen i Aftenposten, Dagbladet eller hos Kulturmeglerne.
Fra programmet 5
Nytt foredrag presenteres. Dette vil holdes onsdag 8. april.
v/Bjørn Terjesen, kommandørkaptein, Sjøkrigsskolen
Da oberst Birger Eriksen på Oscarsborg natten til 9. april 1940 besluttet å kjempe og angripe de tyske fartøyene ved Drøbak, var det 126 år siden Norge hadde vært i krig. Den gang, i den kortvarige krigen mot Sverige i 1814, var det mye som sviktet på alle nivåer og Norge led et ydmykende nederlag i møte med en mer krigsvant svensk militærmakt. Under første verdenskrig, da Norge hadde nøytralitetsvern uten å komme i krig, erfarte Birger Eriksen tysk brudd på norske nøytralitetsregler da hjelpekrysseren Berlin ubemerket snek seg forbi Agdenes festning og inn til Trondheim. Denne erfaringen gjorde sitt til at han var mentalt forberedt på å handle dersom han på nytt skulle stå overfor et nøytralitetsbrudd eller under ellers uklare forhold.
Sjøforsvarets institusjonshistoriker, kommandørkaptein Bjørn Terjesen fra Sjøkrigsskolen, vil med utgangspunkt i et norsk krigshistorisk perspektiv ta for seg oberst Birger Eriksens resolutte handlemåte og klarsynthet i en uoversiktlig situasjon hvor føringer fra det politiske og militærstrategiske nivå uteble. Et interessant spørsmål i denne sammenheng er hvordan militære ledere i dyp fredstid med utgangspunkt i «byråkratiets tåke», raskt skal evne å omstille seg til de forhold som møter dem i «krigens tåke».
Fra programmet 4
I dag presenterer vi også et foredrag som skal holdes torsdag 9. april:
v/Benedicte Gamborg Briså
Gamle kart er en fantastisk kilde til kunnskapshistorie. Det de fleste tenker på når de ser gamle kart er nok at de er vakre og at de viser geografiske oppdagelser, og dermed hvordan den kjente verden gradvis utvidet seg. Dette er imidlertid bare en liten del av hva gamle kart har å by på. Om man vet hvilke detaljer, elementer og symboler man skal se etter, gir de også et vell av annen informasjon om sin samtid; de avspeiler gamle verdensbilder, de viser hvordan man oppfattet og fremstilte «de andre», de vitner om flere tusen år gammel matematikk og astronomi og om hvordan denne kunnskapen ligger til grunn for moderne beregninger for tids- og stedsangivelse – og de kan belyse alt fra religiøse forestillinger til handels- og forbrukshistorie. Gamle kart forteller oss om hva mennesker før oss trodde, visste og kunne og er dermed en portal inn til tidligere tiders kulturelle og intellektuelle univers.
Benedicte Gamborg Briså er Cand.philol. med hovedfag i historie (Oslo 1996). Hun har arbeidet med kart og karthistorie i Nasjonalbibliotekets kartsamling siden 1997.
ellenmariem
andershnes