«Natten til 9. april – minutt for minutt»

Fra programmet 7

Den kanskje mest spesielle posten på seminarprogrammet gjenstår. Den presenteres her: 

«Natten til 9. april – minutt for minutt»

20141008_101034

8. april 1940. kl. 23.55, ble Oscarsborg varslet om inntrengning i «Oslo krigshavn», som er farvannet innenfor Færder og Torbjørnskjær i Oslofjorden.

Fra de første, vage meldingene kvelden 8. april, til Blücher sank snaue syv timer senere, var det dramatiske timer på fortet.

Men hva skjedde, og hvordan ble det hele oppfattet på Oscarsborg denne natten? Det får du mulighet til å gjenoppleve, nøyaktig 75 år senere – «minutt for minutt.»

Du vil bli vekket grytidlig denne morgenen, får noe varmt å drikke og bes møte i borggården til festningen. I de neste 2-3 timene følger vi hendelsene «minutt for minutt» på stedet der dramaet utspant seg. Kanonene blir bemannet, meldinger om fiendtlige skip på vei inn fjorden vil komme, kanonene vil drønne og «ilden» vil besvares. Og hvordan opptrådte kommandant Eriksen og hans besetning? Dette vil du også få innblikk i.

Etter at det hele er over samles vi innendørs for en debriefing, og du vil få møte flere av de involverte fra nattens hendelser.

Husk å pakke varmt tøy, regntøy og ørepropper!

«Tre døgn i april»

Fra programmet 6

Vi nærmer oss fullstendig program, men har fortsatt noen gode poster igjen å presentere. Her ser du hva du kan få med deg før festmiddagen onsdag kveld.

«Tre døgn i april»

v/Harald Rosenløw Eeg, manusforfatter

rosenløw_eeg_bilde (Foto: Fartein Rudjord)

I disse dager lager regissør Erik Poppe filmen «Tre døgn i april», blant annet basert på hendelsene i Drøbaksundet våren 1940. Filmen har premiere høsten 2015. Manusforfatter er Harald Rosenløw Eeg.

Hvordan skriver man en film? Hvordan skal man være forfatter, og ikke historiker, når man skriver manus til historiske filmer? Manusforfatterens jobb er å finne de gode historiene, og fortelle dem på best mulig måte. I arbeidet havner de ofte i en diskusjon om fiksjon vs. virkelighet.

I foredraget vil Harald Rosenløw Eeg snakke om metoden en manusforfatter bruker, om hvordan de organiserer og fremhever historiske hendelser gjennom å bruke dramatiske modeller og virkemidler, uten å behøve å lyve. Og hvor skal man i så fall lyve? Han vil også omtale utfordringene med å skrive om et stoff med så mange eksperter, som jo andre verdenskrig er. Rosenløw Eeg vil også vise råklipp fra den kommende filmen.

Les mer om den kommende filmen i AftenpostenDagbladet eller hos Kulturmeglerne.

«Heltemodig og avgjørende motstand i krigens tåke: Oscarsborg 9. april 1940 i et norsk krigshistorisk perspektiv»

Fra programmet 5

Nytt foredrag presenteres. Dette vil holdes onsdag 8. april.

«Heltemodig og avgjørende motstand i krigens tåke: Oscarsborg 9. april 1940 i et norsk krigshistorisk perspektiv»

terjesen1

v/Bjørn Terjesen, kommandørkaptein, Sjøkrigsskolen

Da oberst Birger Eriksen på Oscarsborg natten til 9. april 1940 besluttet å kjempe og angripe de tyske fartøyene ved Drøbak, var det 126 år siden Norge hadde vært i krig. Den gang, i den kortvarige krigen mot Sverige i 1814, var det mye som sviktet på alle nivåer og Norge led et ydmykende nederlag i møte med en mer krigsvant svensk militærmakt. Under første verdenskrig, da Norge hadde nøytralitetsvern uten å komme i krig, erfarte Birger Eriksen tysk brudd på norske nøytralitetsregler da hjelpekrysseren Berlin ubemerket snek seg forbi Agdenes festning og inn til Trondheim. Denne erfaringen gjorde sitt til at han var mentalt forberedt på å handle dersom han på nytt skulle stå overfor et nøytralitetsbrudd eller under ellers uklare forhold.

Sjøforsvarets institusjonshistoriker, kommandørkaptein Bjørn Terjesen fra Sjøkrigsskolen, vil med utgangspunkt i et norsk krigshistorisk perspektiv ta for seg oberst Birger Eriksens resolutte handlemåte og klarsynthet i en uoversiktlig situasjon hvor føringer fra det politiske og militærstrategiske nivå uteble. Et interessant spørsmål i denne sammenheng er hvordan militære ledere i dyp fredstid med utgangspunkt i «byråkratiets tåke», raskt skal evne å omstille seg til de forhold som møter dem i «krigens tåke».

«Verden på én flate. Gamle kart som innfallsport til historieundervisning»

Fra programmet 4

I dag presenterer vi også et foredrag som skal holdes torsdag 9. april:

«Verden på én flate. Gamle kart som innfallsport til historieundervisning»

GamborgBrisa

v/Benedicte Gamborg Briså

Gamle kart er en fantastisk kilde til kunnskapshistorie. Det de fleste tenker på når de ser gamle kart er nok at de er vakre og at de viser geografiske oppdagelser, og dermed hvordan den kjente verden gradvis utvidet seg. Dette er imidlertid bare en liten del av hva gamle kart har å by på. Om man vet hvilke detaljer, elementer og symboler man skal se etter, gir de også et vell av annen informasjon om sin samtid; de avspeiler gamle verdensbilder, de viser hvordan man oppfattet og fremstilte «de andre», de vitner om flere tusen år gammel matematikk og astronomi og om hvordan denne kunnskapen ligger til grunn for moderne beregninger for tids- og stedsangivelse – og de kan belyse alt fra religiøse forestillinger til handels- og forbrukshistorie. Gamle kart forteller oss om hva mennesker før oss trodde, visste og kunne og er dermed en portal inn til tidligere tiders kulturelle og intellektuelle univers.

Benedicte Gamborg Briså er Cand.philol. med hovedfag i historie (Oslo 1996). Hun har arbeidet med kart og karthistorie i Nasjonalbibliotekets kartsamling siden 1997.

«En reise gjennom Europa for tusen år siden: Olav Haraldssons vikingferder i unge år»

Fra programmet 3

I dag presenterer vi et av foredragene torsdag 9. april:

«En reise gjennom Europa for tusen år siden: Olav Haraldssons vikingferder i unge år»

Tore S_bilde

v/Tore Skeie

Olav Haraldsson dro fra Norge som deltaker i en fellesskandinavisk vikinghær i år 1007, da han var i tenårene. Han ble en voksen mann mens han gjorde seg kjent med store deler av den verden som var kjent for de norrøne menneskene på den tida. Han deltok i varehandel, politiske forhandlinger, salg av slaver, og i krig. Han plyndret og herjet som viking, men kjempet også i utenlandske kongers tjeneste som leiesoldat. Og da han kom hjem i år 1015 etter åtte år på sammenhengende reise, var han ikke bare blitt kristen, men også så rik at han kunne kjøpe seg den militære slagkraft som trengtes for å underkue sine motstandere i Norge.

Men Olav må ha kommet hjem med mye mer enn penger. Han hadde jo blant annet også besøkt noen av de mest avanserte samfunnene i Europa og møtt eliten i disse samfunnene.

I dette foredraget vil historiker og forfatter Tore Skeie ta oss med på en reise gjennom Europa på denne tiden, formidlet gjennom Olavs historie og reiserute og se på hvordan den store verden på en måte ble med Olav hjem igjen i år 1015.

«Unternehmen Barbarossa – historien om det som nesten skjedde»

Fra programmet 2

Vi fortsetter gjennomgangen av programmet for Perspektivers historieseminar 2015, og i dag presenterer vi en av de andre postene onsdag 8. april – på Oscarsborg festning altså.

 «Unternehmen Barbarossa – historien om det som nesten skjedde»

halvorbilde

v/Halvor Tjønn

Sommeren 1940 begynte Adolf Hitler planleggingen av «Unternehmen Barbarossa»: Angrepsdatoen ble satt til midten av mai 1941. På 22 uker, fram til midten av oktober, skulle Den røde Armé knuses. En tysk linje skulle opprettes fra Arkhangelsk i nord til Astrakhan i sør. Den politiske ledelsen i Sovjetunionen skulle likvideres. Millioner av russere ville bli forvist til områdene øst for Ural.

Dette var Hitlers plan. Historiker og journalist Halvor Tjønn tar for seg «Unternehmen Barbarossa,» planleggingen, krigsmålene og ikke minst hvorfor den tyske militærmaskinen kjørte seg fast utenfor Moskva senhøsten 1941.

«Av historie er du kommet …»

Fra programmet

Programmet for seminaret er stort sett på plass, og vi vil i de nærmeste ukene presentere de ulike programpostene her på bloggen. Vi starter med et av foredragene den første dagen, onsdag 8. april

23_02_aslak-sira-myhre-foto-litteraturhuset

«Av historie er du kommet ….»

… til historie skal du bli, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i dette foredraget som baserer seg løst på essayet han har skrevet for Perspektiver og på ideene han har for Nasjonalbiblioteket. Sira Myhre mener at Dag Solstads utsagn om at et sivilisert menneske strekker sin personlige historie 200 år tilbake i tid, er et minstekrav.